Jeg er opphavet til angsten din, kan tvinge deg i kne
Jeg er raskere enn lyset når jeg hvisker deg i øret:
“Du må løpe!”, “Du må kjempe!”, “Aldri stå i mot forføret!”
Du mister munn og mæle når du kjenner det i magen
Den store hjernen vil rasjonalisere, men jeg tar over dagen
Du er en ape i forkledning, men når du føler er du sann
Ingenting er mer naturlig, du er en fisk med bein på land
Lenge før du skjøt og drepte med den første geværkulen
Før du fant opp matematikk, før du kunne dividere
Lenge før en bok sa synd var god nok grunn til å likvidere
Du vil høre til, du vil passe, kan ikke tenke på revolusjon
Cortex sitter der på skolebenken og får nyttig informasjon
Du formes og blir dannet, organiseres fra barn til borger
Lærer litt om kildekritikk, og at verden burde hatt flere norger
Jeg er den nysgjerrigheten som får deg til å spørre
Før læreren din får lært deg at det ikke er riktig å tørre
Hver skoledag sitter du pent, har hånden oppe, holder kjeft
Mens jeg sørger for at bakhodet ditt er heftig i geskjeft
Du sier dyr er like, men fortsatt føler du deg likest
For du tror at det er din moral og verdier som er rikest
Men hunder er bare ulver, fugler ér dinosaurer med fjær
Uansett hvor hardt du prøver, er du bare en ape med klær
Du vil være fremst i Verket, kjemper mot med alt du har lært
“Jeg er en eneste stor samling av de bøker jeg har fortært!”
Du pisker, tar deg sammen, holder skuldrene høyt hevet
Jobber hardt med alt det limbiske, tilpasser livet ditt Systemet
Du føler deg litt trygg når du merker og kategoriserer
Det kjennes som balanse når du undertrykker og kontrollerer
Utstillingsvindu i huset, fine gjerder som skiller ut bermen
Nærmere virkeligheten kommer du ikke, du lever livet gjennom skjermen
Du bruker dine gripende primathender til å taste
Det er alltid noe å klage på, det er alltid et sted å haste
Du har mange ganger tjue ting, men trenger alltid bare en genser
Og blir du bare litt rikere, skal du leve uten grenser
Jeg kiler deg og sier: “Du må våkne, du må føle!
Du ønsker å samle mat og sikre slektens videreføre!”
Du reagerer fortsatt alltid, men er rask til å ta kontrollen
Du er domestisert, og vil ta hoved- og lederrollen
Men når du er redd og forbanna med et volum over tolv
Er du utilregnelig i øyeblikket fordi jeg har kontroll
Hodet ditt kan tenke, men det er i ryggraden jeg ligger
Reptildelen som kjenner til hver minste lille trigger
For i bakhodet ditt ligger jeg med sterk, om liten, stemme
Som blir litt sterkere hver gang du prøver å forglemme
Jeg vokser stadig sterkere, jeg biter deg i øret
De dypeste instinktene som nekter deg å ikke høre
Du er selv et gammelt dyr som ikke klarer motstå takten
Og hvis du kjenner etter vet du at livet ditt er jakten
På kunnskap og vennskap og én til ditt hjerte
Frihet og likhet, og minst mulig smerte
Er det ikke fantastisk nok å være stjernesøl?
Tenk deg om menneske! Begynn å føl!
Der har noen VIRKELIG satt ord på tingenes/sjelas rette tilstand ja….
Vakkert skrevet. Enig med Marit – her har du gjort en god jobb..
Takk! 🙂
Godt skrevet dikt, skulle nesten tro at du var forfatter. Har kikket litt igjennom bloggen din nå og funnet ut at du har talent både for fotografi og tekst. Kommende journalist-spire? 🙂
– Lusen
Tusen takk! Jeg har litt forfatterdrømmer, så jeg har planer om å skrive mye mer. 🙂