Dyret

Jeg kiler deg i nakken når du ikke følger med
Jeg er opphavet til angsten din, kan tvinge deg i kne
Jeg er raskere enn lyset når jeg hvisker deg i øret:
“Du må løpe!”, “Du må kjempe!”, “Aldri stå i mot forføret!”Du mister munn og mæle når du kjenner det i magen
Den store hjernen vil rasjonalisere, men jeg tar over dagen
Du er en ape i forkledning, men når du føler er du sann
Ingenting er mer naturlig, du er en fisk med bein på land

Du er bygget for å leve hele livet ditt i hulen
Lenge før du skjøt og drepte med den første geværkulen
Før du fant opp matematikk, før du kunne dividere
Lenge før en bok sa synd var god nok grunn til å likvidere

Du vil høre til, du vil passe, kan ikke tenke på revolusjon
Cortex sitter der på skolebenken og får nyttig informasjon
Du formes og blir dannet, organiseres fra barn til borger
Lærer litt om kildekritikk, og at verden burde hatt flere norger

Jeg er den nysgjerrigheten som får deg til å spørre
Før læreren din får lært deg at det ikke er riktig å tørre
Hver skoledag sitter du pent, har hånden oppe, holder kjeft
Mens jeg sørger for at bakhodet ditt er heftig i geskjeft

Du sier dyr er like, men fortsatt føler du deg likest
For du tror at det er din moral og verdier som er rikest
Men hunder er bare ulver, fugler ér dinosaurer med fjær
Uansett hvor hardt du prøver, er du bare en ape med klær

Du vil være fremst i Verket, kjemper mot med alt du har lært
“Jeg er en eneste stor samling av de bøker jeg har fortært!”
Du pisker, tar deg sammen, holder skuldrene høyt hevet
Jobber hardt med alt det limbiske, tilpasser livet ditt Systemet

Du føler deg litt trygg når du merker og kategoriserer
Det kjennes som balanse når du undertrykker og kontrollerer
Utstillingsvindu i huset, fine gjerder som skiller ut bermen
Nærmere virkeligheten kommer du ikke, du lever livet gjennom skjermen

Du bruker dine gripende primathender til å taste
Det er alltid noe å klage på, det er alltid et sted å haste
Du har mange ganger tjue ting, men trenger alltid bare en genser
Og blir du bare litt rikere, skal du leve uten grenser

Jeg kiler deg og sier: “Du må våkne, du må føle!
Du ønsker å samle mat og sikre slektens videreføre!”
Du reagerer fortsatt alltid, men er rask til å ta kontrollen
Du er domestisert, og vil ta hoved- og lederrollen

Men når du er redd og forbanna med et volum over tolv
Er du utilregnelig i øyeblikket fordi jeg har kontroll
Hodet ditt kan tenke, men det er i ryggraden jeg ligger
Reptildelen som kjenner til hver minste lille trigger

For i bakhodet ditt ligger jeg med sterk, om liten, stemme
Som blir litt sterkere hver gang du prøver å forglemme
Jeg vokser stadig sterkere, jeg biter deg i øret
De dypeste instinktene som nekter deg å ikke høre

Du er selv et gammelt dyr som ikke klarer motstå takten
Og hvis du kjenner etter vet du at livet ditt er jakten
På kunnskap og vennskap og én til ditt hjerte
Frihet og likhet, og minst mulig smerte

Er det ikke fantastisk nok å være stjernesøl?
Tenk deg om menneske! Begynn å føl!

About Linguna

Naiv, liten pike med store drømmer. Naiv?no er en blanding av tanker, spørsmål og ønske om debatt.
This entry was posted in Dikt, Mennesket, Naiv, Tanker and tagged , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Dyret

  1. Marit says:

    Der har noen VIRKELIG satt ord på tingenes/sjelas rette tilstand ja….

  2. Casino says:

    Vakkert skrevet. Enig med Marit – her har du gjort en god jobb..

  3. Linselusen says:

    Godt skrevet dikt, skulle nesten tro at du var forfatter. Har kikket litt igjennom bloggen din nå og funnet ut at du har talent både for fotografi og tekst. Kommende journalist-spire? :)

    – Lusen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>