En vårdag i 2007 satt jeg og fire gode venner på rekke og rad ved hver vår skolepult på Egertorget. Vi ville snakke med forbipasserende om fysisk og psykososialt læringsmiljø, og vi ville snakke om paragraf 9A i Opplæringslova og om skolepolitikk.

Fem små kampanjemennesker flyttet til Oslo i 2006, med tro på at vi kunne forandre verden. Vi kunne i hvert fall gjøre skolen litt bedre. Fra basen i Møllergata reiste vi landet rundt og snakket om hvordan luften i klasserommet betyr noe for hvor mye man lærer, om hvordan klassemiljøet er viktig for arbeidet til hver elev, og at hver enkelt av dem vi snakket med hadde et ansvar for elevdemokratiet.

Vi reiste landet rundt for å snakke om skolepolitikk, og vi trodde at det betydde noe at vi satt på Egertorget en ettermiddag. Naive som vi var.

Jeg har fortsatt det mange kaller et barnslig syn på verden. Jeg tror at hver og en av oss kan gjøre en forskjell, og at store ting kan skje hvis vi samarbeider. Jeg tror at alle bryr seg, og at vi sier ja til å bli med på dugnaden hvis det er redskaper til alle og en plass til oss rundt grillen etterpå.

Jeg har en naiv tro på at hvert valg vi tar betyr noe. I høst er det kommunevalg, og i Oslo skal nesten 600 000 menneskers bystyre og bydelsutvalg fylles med folkevalgte. På Grorud stiller 15 engasjerte SVere til valg for en bydel som skal være trygg og god å vokse opp i, og jeg er så heldig å få være en del av lista.

Gjennom sommeren skal vi snakke med mennesker og finne løsninger som er best mulig for de som tilbringer hverdagen sin her i Groruddalen. Aller helst skulle jeg snakket med alle førstegangsvelgerne og alle som som ikke har fylt 18, for å høre hva som skal til for at de skal ønske å etablere seg her. Jeg tror det kan komme mange gode ideer fra de som enda ikke har mistet troen på at de kan bestemme alt selv bare de flytter ut fra barndomshjemmet. Jeg vil vite hva de ønsker for seg og sine, og for bydelen, byen og verden.

Marianne Borgen, SVs ordførerkandidat i Oslo sa: “En by som er bra for barna, er en by som er bra for alle.” Det tror jeg er et godt utgangspunkt for fremtidens hovedstad, og det vil jeg være med på å jobbe for.

Jeg er kanskje naiv, men det er umulig å gjøre en forskjell hvis jeg ikke prøver.

Hva mener du skal til for å forandre verden?