Det er 14. februar i år igjen, og vi skal plutselig bli stormforelsket.

Butikkene pynter seg røde med alle hjertene som er igjen fra julesalget, og skal selge romantikk i alle former. Blomster, sjokolader og undertøy selger like godt som kort med ferdigskrevne kjærlighetserklæringer, for vi har blitt vant til denne merkedagen. Og i år kan vi lese at mannen blir mest glad for ny gassgrill eller en TV til VM, og kona vil helst ha nye designerbriller eller en diamantring. Vi får tips og tilbud over alt. Det har blitt store greier.

Klemmer og hyggelige ord er alltid fint, og kort med små hjerter er koselig å få.

Men hvorfor skal vi bruke penger på disse tingene bare fordi de kaller det Valentinsdag? Hva har denne dagen å gjøre med kjærlighet?

Wikipedia forteller at det var flere kristne martyrer som het Valentin, og at noen skrev brev og noen av dem har blitt hedret 14. februar. Legendene sier visstnok ikke mye om romantikk, men som med alle gode tradisjoner er det ikke nødvendigvis opprinnelsen som er det viktigste. Historiene blir større og mer utbroderte når århundrene går, og fortellere låner fra flere for å gjøre sin historie til den beste. Og historiene om Valentin selger.

Allerede på 1700-tallet var kjærlighetsmarkeringen industrialisert, og man slapp å finne på dikt og forfatte følelser for å sende brev til sin utkårede. Siden har man solgt tonnevis av bamser, sjokolader og ikke minst blomster og kort. Kjærlighet kommer på boks, i flaske, i pose og i sekk, og har definitivt en pris i følge det man kan lese.

Men trenger kjærligheten en dag for å markeres? Og hvordan viser man kjærlighet best?

Jeg blir alltid veldig glad når jeg får blomster av mannen min, men gleden varer lenger når det er en potteplante jeg kan se hver dag og tenke at den fikk jeg en helt vanlig torsdag. Lappene vi skriver til hverandre når vi ikke ser hverandre om morgenen sier mer om hvor mye vi bryr oss enn hvor mange hjerter vi kan klemme inn på én dag i februar. En hånd som er der når jeg trenger den betyr mer enn et dikt på et glossy kort. Men det er koselig det også.

Så om man skal feire kjærligheten i dag, kan man kanskje gjøre det med noe mer enn roser og kort? En kopp kakao under et teppe med historier om det første møtet… En måneskinnstur med planer for fremtiden… En middag hvor man bare kan snakke i romantiske klisjeer…

Det er tanken som teller, og romantikk kommer an på hjertet som ser.

Og ikke minst er det viktig å unne andre den samme lykkefølelsen du får når du forteller din kjære hva du føler. Send en tanke til de som ikke får være sammen med den de elsker på grunn av fordommer mot legning, kjønn, religion, hudfarge, hvilken side av byen de bor i, foreldrenes meninger og mange andre ting mennesker ser på som hellig eller synd, feil eller viktig.

Gjør noe neste gang du ser noe urettferdig, for Romeo og Julie dør hver eneste dag fordi gode mennesker velger å holde kjeft.

Skal man feire kjærligheten, må man gjøre det skikkelig. Og da skal alle være med.

Send også en tanke til en venn som ikke har noen å dele dagen med. Det kan bli mye mas for dem som ikke har lyst eller tid til å få seg kjæreste, og mer enn mas for dem som savner noen.

Vi trenger bare to armer for å gi en klem, en munn for å si “jeg bryr meg om deg” og to ører for å høre på det den andre har å si.

Vi trenger alle litt varme så vi holder ut til trærne blir grønne igjen.

Jeg synes det er fint å feire kjærlighet, for det er det beste vi har i verden. Men her i huset har vi bestemt oss for å ikke kjøpe noe i dag.

Hvordan forholder du deg til valentinsdagen?