Tanker er det som driver verden fremover. Om man tenker høyt og deler med andre, kan man få noe til å skje. Og om man skriver ned tankene sine kan man berøre mennesker og skape følelser og forståelse andre steder både i rom og tid. Skulle du lese dette på månen i år 2061, vil jeg fortsatt sitte her og skrive nå.

Descartes sa omtrent: “Jeg tenker, altså er jeg” på 1600-tallet.

I vår tid går kommunikasjonen fortere enn noen gang, og vi er konstant koblet til verden med apparater som ikke var mer enn tanker for noen tiår siden. Vi lever og utleverer våre liv på et nett av usynlige elektronstrømmer og Warhols femten minutter berømmelse er oppnåelig for alle som er villige til å kle av seg bokstavelig eller metaforisk.

Det handler om å vise mest mulig best mulig for flest mulig.

Vi ønsker vel alle å være synlige. Men hva vil vi bruke denne oppmerksomheten til?

Hvilke tanker og ord gir du din oppmerksomhet?

Historien vår er skrevet med bokstaver, men alle tekster har tanker bak seg. Fordi noen tok seg tiden og bryet med å skrive ned tankene sine, eller tvinge andre til å gjøre det for seg, har vi skriftlig dokumentasjon på ganske mye som har skjedd i fortiden.

Mennesker som har levd før oss har sett på verden rundt seg og spurt spørsmål, og de har forsket på mye mellom himmel og jord. Fakta og hypoteser de tenkte på er grunnlaget for nye tanker og forsøk som lærer oss mer om universet vi lever i. Det meste vi lærer på skolen er gammel kunnskap, og selv nye tanker og spørsmål utvikles på grunn av impulser fra fortiden.

Vi bygger fremtiden på grunnmuren som ble bygget stein for stein i historien. Det sies at man må lære av historien for å ikke gjenta den, men fortsatt dør man for streker på kart og tanker som sees på som riktigere enn andre. Sterke menn bygger fortsatt med steiner slik deres forfedre lærte dem, og viderefører tanker passende for steinalderen.

Alderen og overlevelsesevnen er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel eller noe som beviser at det påståtte medfører riktighet. Men det kan si noe om hvor mye man kan lære av det, og hvor langt man har kommet siden.

Det blir kanskje aldri mulig å bokstavelig talt reise i tid, men med bokstaver kan vi lese i fortiden og fortelle til fremtiden.

For det er tankene som deles som overlever. Kanskje er det derfor vi er så opptatt av å være synlige og derfor så mange prøver å få tittelen Kjendis foran det de egentlig holder på med. For det virker som om antallet kommentarer, tomler, forsideoppslag, gjentvitringer og lesere er viktigere enn tankene som deles, særlig når det gjelder Kjendisbloggere.

Den store forskjellen på før og nå er muligheten man har til å bli sett av mange. Internett kobler hele verden sammen, og gir en mulighet til å uttrykke seg fritt hvis man har verktøyene. Man kan snike seg utenom redaksjoner og redaktører, og publisere tanker som tidligere ville havnet i en dagbok eller i en forlagsskuff.

Å skrive har vært menneskenes måte å leve evig. Nå kommuniserer vi også med bilder, film og snakking, og får ta del i andre menneskers tanker på relativt nye måter. Historier har alltid vært en viktig del av samfunn, og virkeligheten har aldri vært nærmere og mer personlig enn nå. Vi får innblikk i historien som utvikler seg på skjermene våre, og blir oppdatert fra alle kanter om tanker fremmede tenker på bussen, middagsplaner, revolusjoner, månelandinger, skoanbefalinger, sportsprestasjoner, stortingssaker og oppfordringer om å redde verden.

Så her sitter vi med hver vår skjerm og hver våre tanker. Vi har en felles historie med resten av menneskene, selv om våre liv kan være forskjellige på alle andre måter. Og vi prøver å vise hvor unike vi er samtidig som vi vil vise at vi passer inn. Vi skriver ned tankene våre og håper at noen leser det og tenker. Kanskje får vi tilbakemeldinger også.

En blogg kan brukes til å dele tanker om alt mellom Planck og uendeligheten, og alle som deler får noe igjen.

Er jeg mer virkelig hvis mange tenker videre på mine tanker? Blir det du tenker mer sant hvis flere er enige? Er du flinkere hvis mange skryter av deg?

Eksisterer vi ekstra mye i de øyeblikkene vi blir sett og hørt?

Jeg tror at alle har en mulighet til å påvirke verden, og at vi burde prøve å gjøre noe positivt ut av det. Det skjer ingenting hvis vi sitter stille med tankene inne i hvert vårt hode. Verden går ikke fremover hvis vi tror vi vet alt.

Jeg tenker høyt, altså er jeg.

Hva tenker du på?