Vi lærer på skolen at frihet er noe alle mennesker har krav på. Det er den voksne rettferdige versjonen av følelsen man som barn har av å ville bli sett, hørt og anerkjent. Frihet er en rettighet man blir født med, som foreldrene forvalter til man blir gammel nok til å ta vare på den selv.

Voksenlivet handler om å frigjøre seg fra barndomshjemmets leveregler, og å finne ut hvordan man vil forme sitt eget liv og hvem man ønsker å dele det med. Man må løsrive seg fra det trygge og kjente, og reise ut i en verden man ikke vet noe om fremtiden til. Å bli voksen er å måtte ta ansvar, og å prøve å forstå og påvirke hvordan verden funker.

Det går an å blåse en naiv norsk boble man kan sitte i, og tro at resten av verden er sitt eget ansvar, men boblen sprekker med en gang man slår på en nyhetssending. For hver dag, over hele verden, finnes mennesker som ikke har frihet. Og med så mange friheter vi har her, er det bare rettferdig at vi deler litt. 

Her i Norge er frihet et moteord. Det brukes for å selge bokser, flasker og tuber med revolusjonerende kremer, ioniserende sminke, frihetstamponger, frossenmat, kombibiler og unike pakkereiser. Frihet kommer med produkter som viser at man er seg selv fullt og helt, samtidig som man passer inn.

Stemmeretten er en rettighet mange ser på som så selvfølgelig at de ikke gidder bruke den. Likestilling er gammeldags, så feministene kan bare sette seg ned og holde kjeft. Ytringsfriheten er noe man bruker i kommentarfeltene på nettavisene og når man deler sine private samtaler på bussen. Skolegangen er noe som blir presset på oss, en oppbevaringsplass hvor man må pugge fakta mens foreldrene er på jobb.

Men hvis du reiser noen timer utenfor våre grenser vil du finne ufriheter rundt hvert gatehjørne. Hvis du ser etter. For selv om flere reiser mer og lenger enn noen gang, er vi nesten blinde for menneskene på skjermene når de snakker om nød og elendighet, selv om vi kanskje har besøkt landet for bare tre sommerferier siden. Vi fjerner oss fra skjebnene fordi det er så alt for mange av dem, og vi kan vel ikke gjøre noe med deres ufrihet? Det er jo så langt unna at vi ikke trenger å forholde oss til det? Hvilken betydning har det for mitt liv?

Men kjenn litt på følelsen av å være ufri.

Tenk deg at Gro fortsatt var statsminister og nektet deg å stemme, eller se for deg at du aldri har lært å lese og regne, eller forestill deg at internett og tv er kontrollert av ett parti, eller at skolen handlet om å lære barna å tjene en gud eller en diktator, eller at din jobb var å overvåke journalister som laget kritiske reportasjer om Regjeringen.

Ville du sagt det du mener hvis du måtte satse livet ditt? Ville du sendt barna dine på skole eller ville du gitt dem mat? Ville du angitt naboen din hvis det reddet din egen familie? Ville du lest bøker du kunne bli arrestert for å eie? Ville du flyttet fra hjemmet ditt hvis noen sa du måtte? Ville du stilt til valg hvis du visste at motstanderen kom til å vinne?

Hadde du hatt mot til å sloss for frihet hvis du var ufri?

Revolusjoner handler ikke om hvem som roper høyest eller hvilken side som ender opp med flest martyrer. Man får ikke se resultatene før støvet har lagt seg og gatene fylles med folk på vei til jobben, butikken og skolen. Politikerne og journalistene kan gjøre mye, men det er i folks hoder og hverdag forandringen må gjøres. Det skjer ikke på en dag, for varig forandring kommer ikke ved neste valg, det er utvikling som stadig går fremover fordi man får nye erfaringer og gjør mindre forandringer hele tiden.

Det er en stund siden det skjedde store omveltninger i Norge, og jeg har aldri opplevd noe annet enn fred og trygge fakkeltog. Når vi snakker om Krigen er det noe besteforeldrene våre opplevde i forrige århundre, og noe man lærer om på skolen, ikke noe som påvirker vårt syn på verden i dag. Friheten de kjempet for den gang er vår, vi har hatt den hele livet, så vi veiver flagget på Frigjøringsdagen og roper hurra på 17. mai.

I Egypt ropes det mye om dagen, og hele verden får rapporter om hver stein som kastes. Men selv om demonstrantene snakker for mange, er det mer enn to sider å høre på når et land med millioner av mennesker skal forandres. Det som sies flest ganger er ikke nødvendigvis mest riktig. Av og til er det de som sier minst som har mest å si.

Spørsmålet om hva som er rett og galt kan uansett ikke avgjøres av debatter på tv-kanaler langt unna. Det er viktig at informasjon kommer ut, og at man viser støtte og tilbyr hjelp og mulige løsninger, og ikke minst er det viktig at spørsmål om styreformer og rettigheter snakkes om i alle verdens kriker og kroker. Men løsningene må velges av menneskene som skal leve med dem.

Frihet er å eie sin egen kropp og sine egne tanker. Å ha en rett til å bli hørt selv om andre er uenige. Frihet er å ha verktøyene man trenger for å finne, forstå og formidle informasjon. Frihet er å få lov til å ta feil og å kunne skifte mening hvis man finner et bedre argument. Frihet er ansvar for hver enkelt avgjørelse man tar. Men man kan aldri være fri på andres bekostning, for det vil alltid ha en ekkel ettersmak av ufrihet.

Vi er alle mennesker på jorda. Vi har bare hverandre og vår planet, og da syns jeg at vi skal dele på både vann, jord, luft, kunnskap og rettigheter. Rettferdighet er å ønske det samme for andre som man ønsker for seg selv, og å hjelpe hverandre på veien fordi vi har forskjellige styrker og forutsetninger. Ingen er like, men vi er likeverdige.

Og alle har rett til frihet.

frihet f1 el. m1 (av I fri, fra lty) (Fra ordbok.no)
1	suverenitet, selvstyre; demokrati pressef-, trosf-, ytringsf- / kjempe for landets f-
2	ikke fangenskap bli satt i f- / et liv i f-
3	rett, mulighet til noe (uten tvang) bevegelsesf-, handlef-, religionsf-, valgf- / de fire f-er (etter eng.) talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt; innenfor EU: fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer / ha sin fulle f- / f- under ansvar / dikterisk f- / jeg tar meg den f- å … jeg tillater meg å / ta seg f-er være for dristig, nærgående
4	i fl: privilegier adelens f-er
5	i sms: fritak skyldf-, sorgf-, tjenestef-