Det kan kanskje diskuteres om det finnes noen snarvei til kunnskap, men det finnes noen punkter som får deg fra A til B så fort du trenger, med garanti for å kunne mer når du har kommet frem enn når du begynte.

Vi har alle noen år på skolebenken, men man trenger ikke skolebøker og klasserom for å lære noe nytt. Selv om det kan være til stor hjelp. Det viktigste vi lærer på skolen er kanskje nettopp det å lære, og å ta til seg kunnskap og kunne bruke denne. Jeg er for eksempel veldig glad for at jeg har lært å lese og skrive, og har nettopp skjønt hvor viktig matte egentlig er for meg og hvor spennende det kan være.

Livslang læring er viktig for å utvikle seg som menneske og for å kunne delta i samfunnet og i arbeidslivet. Uansett hva du holder på med er det en fordel å lære noe nytt.

Og så handler det mye om uformell kompetanse hvor man ikke kan vise til karakterer for måloppnåelse, men hvor man har egenskaper og refleksjoner som viser at man er interessert i det man holder på med. Og så handler det om å gjøre ting som gjør deg lykkelig, og som utfordrer det og får deg til å tenke nytt.

For interesse er den store hemmeligheten for å raskt skaffe seg ny kunnskap. Temaer man engasjerer seg i, vil man bruke tid på å sette seg inn i. Og da lærer man fort.

Men ved å bruke engasjement og tid, og å interessere seg, kan man også lære de tingene man må lære fordi man skal testes og må vise frem kompetanse man har skaffet innenfor en viss tidsperiode.

For eksempel lærer om universet på skolen om dagen, og læreplanen i naturfag forteller at vi skal forstå og forklare hvordan stråling fra verdensrommet kan tolkes for å gi informasjon. Og så skal vi ha prøve denne uka…

Her er min fempunktssnarvei til kunnskap:

1. Oversikt. Skaff deg oversikt over temaet på max ti punkter. Finn ut hva du vil lære, og lag en problemstilling. Hva engasjerer deg mest av det du har funnet ut så langt?

Det er med god grunn læreren har delt planen for undervisningen med oss, for ved å lese stoffet vi skal snakke om i timen på forhånd er man forberedt og har litt oversikt. Punktene er fine referanser for å se sammenhenger fra time til time.

2. Fakta. Hva er det mest grunnleggende? Når du har forstått litt, fortsett med å samle så mye informasjon du kan. Hva synes du er mest spennende?

Hør på læreren, skriv notater, og husk å spørre spørsmål som gjør ting klarere for deg. Kanskje lurer noen andre på det samme?

Mine lærere er flinke til å bruke Fronter, et slags digitalt klasserom, og der legger de ut tavleundervisningen og powerpointer så vi kan repetere hele timen hvis vi vil. Der deler de også linker og oppgaver, og det passer min filosofi om deling av fakta godt. Del alt du har, så kan vi lære av det alle sammen.

Notater fra tidligere kapitler er fine å ha. Sjekk fakta og finn sammenhenger. Let etter fakta over alt.

3. Reproduksjon. Skriv notater hele tiden, aller helst for hånd, og kanskje som et tankekart for å se sammenhengene.

Se for deg det du leser, tegn strekmenn og bruk farger. Bruk penn! Skriver du noe feil, stryk over og husk at det var feil.

Hva får du lyst til å fordype deg i? Kan du noe om temaet fra før, eller har du kunnskap du kan koble til temaet?

Gjør oppgavene som hører til temaet hvis du har en lærebok. Repetisjon er bra, så svar på spørsmål selv om du har fått et lignende tidligere.

4. Refleksjon. Tenk gjennom det du har lært så langt, og gjør deg opp en mening om hvilket fokus du vil ha videre. Finn ut hvilke spørsmål du har, og spør noen som vet mer om temaet.

Den beste måten å finne ut hva du kan er kanskje å snakke med noen om det du har lært, og forklare det du kan og be om kritiske og oppklarende spørsmål. Statsministeren kaller det spontanforedrag, og det kan holdes mens man lager mat, når man er på biltur, i reklamepausen, på tur i skogen og alle steder man har et publikum som har ører og litt tid.

Og så kan du se en dokumentar eller ti, og finne andres ikke så spontane foredrag, kanskje av en som virkelig er ekspert på det du skal lære om:

Husk å skrive notater, så du ikke glemmer svarene på spørsmålene.

5. Repetisjon. Les dine egne notater, og se om du har forstått det du har gått gjennom. Har du en lærebok kan det være lurt å sjekke oppsummeringen, og deretter finne andre kilder som forklarer det på en annen måte.

Hvor mange punkter kan du skrive ned hvis du sitter med et blankt ark foran deg? Hvor mange tegninger lager du? Har du lært noe?

6. Gå tilbake til punkt 1. Hvis du tror du er ferdig utlært, er du bare ferdig. Hvilket tema vil du lære om nå? Eller vil du lære mer om det samme? Har du forstått punktene du var usikker på? Vil du fordype deg enda mer? Kan du alt læreren skal spørre om på prøven?

Men husk å sove på det først. Du trenger pauser for å fordøye kunnskapen, og søvn for å lagre det i langtidshukommelsen. Kan du det ikke klokka åtte kvelden før, lærer du ikke mye av å holde deg våken og pugge. Pugging er å reprodusere og så glemme, men forstår du, og har du brukt kunnskapen, da er den din for alltid.

De fleste temaer har store muligheter for fordypning, og det er bare din interesse som setter grenser for hva du kan få ut av et tema. Er det noe naturfaget lærer oss så er det at alt henger sammen, så alt du lærer kan brukes til noe. Du må bare finne sammenhengene.

Det finnes fortsatt ingen kongelig vei til geometri, men det finnes fem punkter som funker fint på nesten alle temaer:

1. Oversikt
2. Fakta
3. Reproduksjon
4. Refleksjon
5. Repetisjon

Rekkefølgen er ikke så viktig, av og til er det best å hoppe fra punkt til punkt. Vi lærer alle forskjellig.

* * *

The symphony of science:

“Teach a man to reason, and he’ll think for a lifetime” Phil Plait

Hva har du lyst til å lære?