Vår øy

En mann som bor på en øy kan se for seg andre øyer, og han vil kanskje se for seg mennesker, dyr og planter som på sin egen øy. Om han vil kan han slå seg til ro med det, og at det ikke er noe mer å oppdage. Eller så kan han bygge en båt og utforske.

Mennesker drives av trangen til å utforske. Forfedrene våre gikk skritt for skritt, fra menneskehetens vugge i Afrika til de mest utilgjengelige stedene i verden. Vi har bosatt oss i Himalaya, på Tasmania og i Norge, og formet landet og dyrene slik vi fant det best. Og så har vi spurt hvor vi kommer fra og hvordan det hele henger sammen.

Darwin reiste med Beagle til øyer og landområder, og la merke til forskjeller og likheter mellom dyre- og planteliv fra de ulike verdensdelene. Han spurte spørsmål og samarbeidet med forskere over hele verden for å skrive Artenes Opprinnelse (On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life), som på de 101 årene siden aldri har gått ut av opplag.

Evolusjon forklarer hvordan livet på jorden henger sammen, og menneskene vet nå hvor vi hører til på familietreet. Men det stopper ikke der! Vi ønsker fakta, historie, sammenhenger, eksperimenter, observasjoner, målinger og forklaringer. Vi lurer på hva som er mekanismene bak evolusjon, om det kun er den sterkeste som overlever, hvem velger hvem som får formere seg, kan vi beregne endringer før de skjer, hvor raskt skjer forandringer og hvor kommer tanker fra?  For hvert spørsmål kan vi stille ti nye, og for hver ting vi lærer får vi bedre forståelse.

Livet på jorden er ufattelig spennende, men det er også noe som drar oss utover og får oss til å spørre hvordan universet henger sammen og hva som er vår plass her.

Mennesker har forlatt planeten og satt fotspor på månen. Vi ser ut på stjernene, og i alle retninger er det mørkt unntatt noen lysende prikker. Vi kan se omtrent 3000 fra vår halvkule i nord, men vet at det finnes nesten uendelig mange der ute. Fordi mennesker har spurt spørsmål, tatt sjanser og tenkt nytt, har vi bedre oversikt over resten av verdensrommet enn noen gang tidligere.

Vi kan forstå vår egen planet ved å se ut i verdensrommet, og vi kan forstå noe av det som foregår, har foregått og skal foregå i universet. Og så kan vi bruke kunnskap vi tilegner oss her på vår egen planet til å beregne hva som vil skje andre steder i universet.

Ved å studere grunnleggende regler for liv og evolusjon på vår egen planet kan vi prøve å finne ut hvordan liv kan ha utviklet seg andre steder.

Vår verden består av øyer med hver sine arter og økosystem, men de følger alle noen grunnleggende regler. Cellene som bygger oss opp, fra den første celledelingen til vi er individer som kan tenke og handle, følger alle sine spesielle regler og reagerer som de er programmert til å gjøre. Når man sier at mennesker har et felles opphav med alt annet liv på planeten, betyr det også at cellene våre har utviklet seg på samme måte en gang, men i løpet av millioner av år har naturen funnet ufattelig mange måter å sette sammen celler for å lage samlinger som på nesten like mange måter sørger for at det dannes stadig nye celler av samme type.

Når det finnes så mye forskjellig på denne bittelille planeten, tenk på alt som kan finnes der ute! Bak den bittelille 0,0001% av stjerner vi kan se når vi titter opp finnes det planeter som vår egen, og ikke minst helt andre typer kloder med forhold vi så vidt kan se for oss.

På jorden er mennesker spesielle på grunn av måten vi tenker. Vi ser på oss selv som en overlegen rase som har rett til å legge jorden under seg og være fruktbare og mangfoldige. Men som Pochahontas så fornuftig synger: “You think the only people who are people, are the people who look and think like you“.

Hvorfor skal vesner på andre planeter se ut som noe vi har her? Kanskje de er blå og høye, eller kanskje de er små og grønne. Det spennende er at man uansett kan gå ut i fra at de samme lovene som gjelder for livets utvikling på jorden kan overføres til et annet sted i verdensrommet. DNA fra en spiralarm på motsatt side av Melkeveien kan kanskje være bygd opp av andre elementer og kalles noe annet hvis vesnene har oppdaget evolusjon, men det er sannsynlig at man også der har en programmering for å føre generasjonene videre.

Ved å studere livet på jorda kan vi lære flere av reglene for hvordan alt henger sammen. Ved å se på alle de 558 cellene i Caenorhabditis elegans, og kartlegge hele genomet, kan man forutsi hva mutasjoner vil føre til og det er laget et familietre som tydelig viser slektskapet mellom hver eneste celle. Vår egen kropp er også bygd opp av celler, ganske mange flere enn C. elegans, men har også har samme type slektskap. Vi begynner begge livet som en celle som deler seg.

Det finnes arter på jorda som overlever forhold som er ekstreme for oss, som vannbjørnen, Tardigrades. Arten er omtrent 500 millioner år gammel, så den har hatt god tid til å utvikle sine spesielle egenskaper, som å overleve temperaturer fra minus 272,8°C til 151 varmegrader, og tåle trykk som er seks ganger høyere enn på bunnen av de dypeste havene på jorda. Og så kan den klare seg uten vann i 120 år, og overlever større doser røntgen- og gammastråler enn noen andre organismer.

En vannbjørn er mellom 0,05 og 1,2 mm store, omtrent som et sandkorn eller tykkelsen på kredittkortet ditt. De begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen handler ikke om størrelse i hvert fall…

Hva gjør menneskene til den styrende arten på jorda? Hvordan vil samspillet mellom arter på andre planeter være likt og ulikt? Hvordan vil andre gasser i lufta og annerledes stråling og atmosfære og ikke minst tyngdekraft spille inn på artene som lever der? Hvordan måler de intelligens og moral? Hvordan er sivilisasjonene organisert og hvordan skaffer og bruker de energi? Hvilke farger ser de og hvordan vil de se ut for oss?

Jeg har lyst på en båt så jeg kan seile til andre øyer i universet og utforske livet der. En dag kommer nok menneskene til å gjøre det, men foreløpig må jeg nok nøye meg med å tenke på det. Kanskje det kunne være en idè å utdanne meg til exobiolog eller teoretisk evolusjonetiker eller noe sånn, og lære “litt” kjemi og astronomi samtidig?

Hvordan tror du planter og dyr ser ut på andre planeter?

About Linguna

Naiv, liten pike med store drømmer. Naiv?no er en blanding av tanker, spørsmål og ønske om debatt.
This entry was posted in Naiv, Tanker and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

8 Responses to Vår øy

  1. Kari says:

    Himmel og hav Snuppelure! Du har så store tanker i hodet ditt at jeg blir helt svimmel. :-) (så gøy at du tok med vannbjørnen)

  2. Gro Kari says:

    Du store verden lille frue….dette var spennende saker. Fortsett å tenke og forske videre du. Jeg liker også å tenke på sånne ting og er veeeeeldig nysgjerrig på hva som finnes mer der ute???? OG ikke minst: Hvordan skal vi finne ut av det??? Vi kan jo ikke være helt alene i dette kjempestore universet. Har det virkelig vært besøk fra ndre planeterher på jorden??? Vet andre verdener om oss?? Hvordan er de i så fall, hvordan ser de ut, hva lever de av, hvordan kommuniserer de osv. osv ????

    Lykke til frue :o)

    Klem

  3. naiR kreiS samohT says:

    Mye og reflektere over, og mange ting en ikke har tenkt over =)
    Utrolig bra! Du vet hvilken øy du skal sikte på, så da er det bare for deg og finne ut om du vil bestige fjellet, eller utforske skogen på den øya!
    Utrolig bra skrevet!
    =)

    • Naiv says:

      Vi skal seile jorden rundt til alle de spennende øyene og finne nye arter mens vi filosoferer… :)

      • mamma says:

        Jeg blir med. Når du er kaptein regner jeg med at det blir kun med vindkraft. Fint å ikke forurense mens man oppdager. :-)

      • Naiv says:

        Det kan være en reise bare på vindkraft og annen fornybar energi, og så kan vi ha en liten kampanje på veien. Det handler jo om å redde verden… :)

  4. Pingback: Snarveien til kunnskap | Naiv?no

  5. Pingback: Jeg tenker høyt, altså er jeg | Naiv?no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>