Vi har ti fingre, ti tær, og ti tall vi baserer store deler av livet vårt på. Vi er glade i system og mønster, og i dag er en fin dato å tenke over hva tall betyr for livet vårt. Matte er ikke bare et fag på skolen…

0  1  2  3  4  5  6  7  8  9

Titallsystemet gir oss ikke bare grunntallene, men også uendelige kombinasjoner fra bittesmå til kjempestore. Et x-kromosom er 7?m, eller 7×10^-12 m, eller 0,000000000007 m, mens for å komme til Proxima Centauri må du reise 3,97×10¹³ km, noe som medfører et langt større behov for antall nuller hvis man vil uttrykke seg i meter.

Hvis vi har tallet 125937, kan vi også si at vi har 7×1+3×10+9×100+5X1000+2×10000+1×100000

Abakus, eller kuleramme, ble oppfunnet for omtrent 2500 år siden i Kina, og det samme prinsippet ble brukt når man begynte å lage mekaniske regnemaskiner på 1600-tallet. Maskinen på bildet over har seks hull som viser et tall mellom 0 og 9, hvor tallet lengst til høyre er antall hundretusen, deretter antall titusen, antall tusen og så videre. Blaise Pascal laget den første virkelige mekaniske kalkulatoren, et apparat som brukte tannhjul for å legge til og trekke fra tall i åtte kolonner.

Vi har alltid hatt bruk for tall, eller begreper for antall. Begreper som “mer” og “mindre”, og “en” og “flere” er viktige begreper for mennesker, og vi liker å sette ting i system og prøve å forutse hva som kommer til å skje. Tall og matematikk gir oss en forståelse av verden rundt oss.

For eksempel vet vi at hver eneste gang vi tester ut forholdet mellom diameteren og omkretsen i enhver sirkel, vil svaret bli omtrent 3,14.

Matematikk er studien av kvantitet, stuktur, rom og forandring. Det handler om mønstre, forutsigbarhet, og at 1=1 og 1+1=2 uansett om man er i Norge, i Australia, på Mars eller Gliese 581 c.

Vi har gjort oss avhengige av tall ved å sette verdier på alt fra gull til esler. Mesteparten av pengene vi bruker daglig ser vi aldri, men selv om de bar er tall på skjermer representerer de virkelige verdier. Og ved å vite flere verdier, og se på sammenhengen mellom dem kan vi få en mer helhetlig forståelse.

Ved å sammenligne prisen på en bil i 1960 med prisen for en bil i 2010 vil man få en liten forståelse for den faktiske prisveksten, men om vi i tillegg kan se på gjennomsnittslønn i 1960 og 2010 kan vi se hva den faktiske prisøkningen har vært for den som skal kjøpe bilen.

Vi sammenligner mennesker ved å bruke tall også. Poeng i dansekonkurranser, turn og skihopp, og ikke minst karakterer og lønn sier noe om hvor mye man verdsetter den jobben noen gjør, det er et uttrykk for hvor gode de er på det de holder på med.

Matematikk og tall gir oss ikke bare en måte å organisere livet på og forstå hvordan ting henger sammen her. Vi kan bruke tall og observasjoner til å foutse det meste innen fysikk og kjemi. E=mc² og I=U/R er fakta, og hadde ikke U vært lik IxR ville verden vært enda mer kaotisk enn det den allerede er. Tall og forståelse for matematikk har gjort at menneskene er nærmere både enden og begynnelsen på universet enn noen gang tidligere.

I dag bruker vi tall og matematikk uten å trenge å tenke over det. Bokstavene jeg skriver og bildene jeg viser er bare 1 og 0 organisert på forskjellige måter. Jeg skriver noe som blir oversatt til en kode du sitter med nøkkelen til. (Den koden oversetter forresten 101010 til 42.)

Og ikke minst organiserer vi livene våre etter en klokke og en dato vi er enige om.

Så 10:10:10 10.10.10 er det en fin anledning til å tenke litt over tallenes betydning, og kanskje sende en tanke til en mattelærer som har lært deg noe en gang.

10×10¹⁰ hurra for titallsystemet!